De var rockens prinsesser allerede som tenåringer, og de ble oppdaget av erfarne produsenter som forstod at disse jentene var helt spesielle. De la en hel verden for sine føtter, og musikken de skapte er fortsatt noe av den beste og barskeste rockemusikken man kan høre!
Suzi Quatro var tidlig ute og allerede som 11-åring fikk hun en Fender Precission bass av sin far. Hun spilte sammen med sine søstre i jentebandet Cradle i Detroit, da hun ble oppdaget av Mickie Most. (Mannen bak The Animals, Herman Hermits, Donovan, Yardbirds, Hot Chockolate, Smokie m.fl.) Hitlåtene kom i fleng allerede tidlig på 70-tallet: ”Can the can”, ”48 Crash”, ”Devil gate drive” som solgte hver over 1 million eks. Senere kom ”Mamas Boy”, ”If you can´t give me love” m.m. I 1978 fikk hun også en megahit sammen med Chris Norman fra Smokie, ”Stumbelin´in”. Dessuten, hun var et stort forbilde for Joan Jett…
Joan Jett ville spille gitar i rocke-band. Hun kom i kontakt med manager Kim Fowley og trommeslager Sandy West. De finner en bassist i Mickie Steele, og starter et band. De oppdager Cherie Curry på en talentkonkurranse og dermed begynner en spennende reise. The Runaways (75-79), blir et ekte jenteband i ordets egentlig betydning, og verden har aldri sett noe liknende. Cherie Currie er punkejenta som senere avsluttet sin karriere som soloartist sammen med sin søster Marie. Joan Jett treffer senere Kenny Laguna som hjelper henne til å samle et nytt band, The Blackhearts. Hun starter her sin solokarriere med en rekke kjempelåter hvor ”I love rock´n roll” i 1982 toppet de fleste hitlister i verden.
Susanna Hoffs startet et band sammen med søstrene Vickie og Debbie Petersen i 81. De fikk med seg Mickie Steele fra The Runaways i 83, og skapte musikkhistorie med låter som ”Manic Monday”, ”Walk like an Egyptian” og ”Eternal Flame”. Gitarfabrikken Rickenbacker laget en egen signaturmodell til Susanna Hoffs: Rickenbacker 350 SH. (Denne heder deler hun bl.a. med John Lennon fra The Beatles!) Susanna Hoffs ble senere soloartist med noen mindre hits.
Fløysbonnmusikalen 2013, den 24. i rekken, ønsker å formidle historien om disse fantastiske rockejentene, og våre tenåringer leverer farlig nær opptil de originale artistene. Ikke minst, de er tilnærmet like gamle som originalartistene da de startet sine karrierer!
PAPAGAYAEKSPRESSEN 2014
Vi markerer Fløysbonnmusikalens 25-års jubileum med å skru tiden tilbake til start i 1989. Nok en gang skal vi møte Kriger´n og Friker´n der de interrailer mot det hippeste diskoteket i hele syden, selveste Papagaya disco på Rhodos. På toget er de skikkelige ”gutta boys” og tar seg godt til rette blant noen unge jenter, Nina og Krisa. De skryter på seg massevis av dame-erfaring og ville fester. Ikke minst hva de skal gjøre når de kommer til Papagaya!
Den originale musikalen av Lars Kilevold fikk statelig støtte som et forsøksprosjekt rettet mot ungdom. Fokuset da var å bruke kondom for å beskytte seg mot aids. Toget stoppet derfor på ulike stasjoner i ulike byer, hvor det utspilte seg scener som var aktuelle for budskapet. I dag er dette kanskje temaet enda viktigere, da over 20.000 ungdommer årlig smittes av klamydia. Flesteparten av dagens ungdom blir sexuelt aktive når de begynner på videregående skole. Er vi voksne flinke/(fri)modige nok til å gi våre ungdommer nødvendig informasjon og kunnskap? Jentene sitter kanskje med løsningen, jeg skal like å se den gutten som sier nei når jenta trer på kondomen…
Denne gangen stopper toget på stasjoner hvor vi møter tidligere rollefigurer, sanger og historier. Det blir gjenhør og gjensyn med flesteparten av musikalene gjennom Fløysbonnmusikal-historien, samt et glimt fra Fløysbonn skoles 25-års jublieum. Vi får også et lite innblikk i Fløysbonn-ungdommenes unike forhold til Frelsesarmeen. Alt dette mens vi innimellom følger med på det som skjer med våre Papagaya-ungdommer. Hvordan går det etter hvert med jentene, og hva skjer med ”gutta boys”? Er de like hissige på Papagaya-diskoteket nå 25 år etter?
