Årets Fløysbonnmusikal er en historietime litt utenom det vanlige. Gjennom kjente personligheter som Sigrid Undset, Roald Amundsen, Kåre Holum og "Gutta på skauen", Maren Juel, Ingierfamilien m.fl. skal vi formidle historien om Oppegård kommune. Da også sagnfiguren Sofie dukker opp er det klart for et ekte Oppegårdeventyr. Musikalen er spesialskrevet med manus, tekst og musikk i anledning kommunens 100-års jubileum.
På Bålerud pensjonat sitter Sigrid Undset og skriver på ”Jenny” i 1911. Hun driver samtidig middelalder-research til sin neste roman-triologi om Kristin Lavransdatter. I denne forbindelsen hører vi en del om forhistorien til Oppegård. På denne tiden bodde det ca. 800 mennesker i kommunen.
Maren Juel gifet seg med Peder Holter, de hadde ingen barn og da han døde i 1786, ble hun en av Norges rikeste kvinner i en alder av 37 år. Vi møter henne i det hun overdrar hele Ljansbruket til sin brordatter Gjertrud og hennes mann Lars Ingier i 1799. Selv flytter hun til Hafslund, Sarpsborg, sammen med sin tredje ektemann Marcus Gjøe Rosenkrantz. (Han ble en av Eidsvollmennene i 1814). Ingierfamilien tar oss med videre i Oppegård-eventyret.
i 1915 ble Oppegård skilt fra Nesodden og ble dermed en egen kommune . Kommunestyret holdt til i rådhuset på Villa Rasten, Kolbotn. Vi får høre om den tilfeldige plasseringen av jernbane-trassen, og om den første bosetningen i kommunen. Den nye kommunen hadde kun 1700 innbyggere og Ljansbruket eide mesteparten av jorden. Kommunen måtte forhandle med Ingierfamilien om oppkjøp av jord til bygging av nye boliger, skoler m.m. Ikke minst elektrisitet. På Kolbotn begynte jernbanearbeiderne å bygge hus i Holteveien. Dette ble kalt for "Jernbanebyen" på folkemunne.
Polarhelten Roald Amundsen bodde på Svartskog, Uranienborg, fra 1908 -1928. Vi møter ham i samtale med Fridtjof Nansen. Tilstede er også hans Alaska-kjæreste Bess Magids og hans adoptiv-døtre, eskimojentene Camilla og Kakonitta, som han tok med seg hjem fra Sibir. De gikk på Bålerud skole fra 1922-24.
Johanne og Frithjof Ingier bygget Ingierstrand Bad i 1933 og anla landets mest moderne campingplass ved Gjersjøen, Gjersjøviken Camping. (Denne ble ødelagt da tyske soldater bodde der under krigen). De donerte også store midler til Kolbotn kirke som hadde fått gratis tomt av Kullebunden gård. Widerøes flyselskap startet på Ingierstrand i 1934 med sjøfly og flyttet til Fornebu i '38.
Kåre Holum og hans families fantastiske innsats under krigen, speidere/rovere, Max Manus, Gregers Gram (landet i fallskjerm på Steinsjøen i 1943), og Jan Baalsrud hører også med i vår historie. Det skjedde nemlig mye i Østmarka like ved Tharaldrud gård under krigen. Mange ”rømlinger ” skjulte seg i milorg-koia på Slettåsen. Flyktningeruta, ”Timianruta”, hadde overnatting i speiderhytta ”Pølsebua” like ved Vangen. Deretter gikk man gjennom Enebakk og til Sverige.
Uvennskap mellom Oppegård nord og syd, allerede fra 1918, ikke minst p.g.a. av plassering av kommunesentrum og kirke. Kulturkommunen med kulturskole, kor, korps, lag og foreninger. Sagnet om Sofie, bygging av skoler og idrettsanlegg. Ikke minst Karjolen diskotek som ble kommunens fremste varemerke gjennom hele 70-tallet.
Kolbotn Rock City, selve arnestedet for norsk jazz, pop og rock. Kolbotn-artistene Radka og Kjøtt innehar 1. og 4. plassen på Norges top 100 albumliste, de tyngste hard/methal-rock band har sitt opphav på Kolbotn og de første beatband på tidlig 60-tall kom fra Kolbotn. En rekke Spellemannspriser har gått til artister fra Oppegård.
Politisk skifte fra AP til Høyre, med Rolf Presthus som ordfører i 1967, og i 1976 blir Jan Petersen blir Norges yngste ordfører. Innbyggertallet eksploderer. ”Gullalderen”: OL-og VM gull i bryting, spyd og fotball. KIL-jentene vinner både cupen og serien, og håndball-herrene dominerer på 80 tallet.
Kolbotntjernet blir mer og mer forurenset og dette opptar mange. Det moderne Oppegård presser seg frem med nytt kulturhus og Kolbotn Torg. Dette foregikk ikke helt uten sverdslag, og vi får innsyn i historien om hvordan politikere måtte kjempe for fremtiden. Når vi går inn i de neste 100 år er det utbyggingen på Svartskog, jernbanen og boliger/priser som er de store temaene.
Det er en stor utfordring for Fløysbonnelevene å formidle denne historien. - Kanskje også for publikum som må henge med i svingene....?
